Blogia
Detodoyunpoco

Den usynlige mann Movie Watch megavideo Online putlocker9 country USA

//

⬇⬇⬇⬇⬇⬇⬇

DOWNLOAD & STREAM

⇧⇧⇧⇧⇧⇧⇧

 

Year 2020. Elisabeth Moss. Leigh Whannell. Country Australia. Manus begynte slik…. Å brekke, nå brekker jeg, i går brakk jeg, har brukket. Break, broke, broken… Jepp!  det er det som skjer om dagen. Min datter, som er godt utdannet innenfor media, har fortalt meg om prosessen. The point of no return – har forlagsredaktøren sagt. Jeg skjelver i hjernen ved tanken. Går det an, forresten – å skjelve i hjernen?  Det er jo for sent å skjelve på hendene. Tastaturet har stilnet.  Aldri mer skal fingrene mine løpe over tastene for å skrive noe nytt om Guro, om Provence, om lavendel, valmuer, Middelhavet, kloster eller stjerner. Min Guro, som jeg har blitt så glad i. Barnet mitt, som jeg har formet og oppdratt til å bli den hun er.  Nå skal hun leve sitt eget liv. Nå kan jeg ikke gjøre mer for henne.  Hun er myndig og har flyttet ut av hjemmet. Hun er ikke gift, men BRUKKET.  Bokens endelige versjon. Ingenting mer kan rettes på. Jeg kan visst pynte litt på noen detaljer. En bokstav her og der, men jeg kan aldri stryke bort et hårstrå fra ansiktet hennes igjen. Det må du gjøre… om du vil. Den kjedlige delen ved å skrive roman Egne erfaringer Min Guro. Nå er hun din, kjære leser. Du må bestemme deg for hvordan hun ser ut. Jeg gir deg noen retningslinjer, men jeg vet ikke detaljene.  Min hovedperson hadde jeg nok et bilde av da jeg begynte å skrive om henne. Etterhvert flyttet jeg meg fra utsiden av henne til innsiden. Nå vet jeg ikke lenger hvordan hun ser ut, men jeg kjenner følelsene hennes og leser tankene hennes.  Oversettelsesprogrammet jeg bruker for å bli kjent med henne,  er mine egne erfaringer. De kan ikke du bruke.  Du må legge dine egne erfaringer inn i Guros følelser og tanker. Først da vil du kjenne henne. Kanskje ikke kjenne henne slik som meg, men slik som deg… Filosofisk? Litteratur er vidunderlig slik. Den når så mange. Den springer ut av et felles språk, men utdypes av farger fra hvert menneskes palett. Ikke alle liker Jane Eyre Å tolke seg inn… Jeg husker da jeg studerte engelsk litteratur, og vi ble satt til å tolke bøker som: Jane Eyre, Death of a Salesman, Great Gatsby, Giants in the earth  og andre store klassikere.  Jeg elsket det. Sannsynligvis så tolket jeg litt i overkant mye, og fant flere fortreffelige frampek og metaforer, enn de forfatteren selv hadde tenkt på.  Jeg levde meg inn i karakterenes underbevisshet, og tolket deres tanker og deres handlinger, helt uten at forfatteren hadde sagt noe om det. Ikke med ord. Ikke med avsnitt, komma og punktum. Ikke med spørsmålstegn, en skrivefeil eller et symbol. Jeg leste det mellom linjene. Stakkar Berit. Jeg hadde så vondt av den dama… Mellom linjene hadde jeg lagt mine erfaringer og mitt liv. Egne setninger skrev jeg inn. Usynlige på papiret, men tydelige i magen min og i hodet mitt. Jeg kunne kjenne karakterenes smerte og rødme av deres forelskelse. De florlette skjørtene til damene,  i Gatsbys liv, strøk meg lett over låret mens jeg trampet takten til en Charleston fra 20-tallet. Redselen for kvinnen på loftet hos Mr. Rochester fikk meg til å klamre meg til boken. Jeg gråt sammen med handelsmannen,  da  Den Amerikanske Drømmen brast. Alle disse karakterene. Shakespeares Romeo og Juliet. Vi har vel alle møtt vår Romeo en gang. Iallefall vet vi hvordan han ser ut.  Min er ikke lik din. Du har din egen. William hadde sin. Jeg vet naturligvis hvordan Juliet er. Du er ikke enig, og jeg gremmes ved tanken på hvordan den parykkledde William egentlig så henne for seg. Leonardo er definitivt ikke min Romeo… Litteratur for alle Disse bøkene ble også brukket en gang.  De store forfatterne måtte også slippe taket til slutt. Karkaterene måtte, akkurat som Guro,  også forlate sin mor eller far, og begi seg ut til alle leserne. Ikke alle elsker Romeo og Juliet. Ikke alle liker Gatsby, – den ålen. Jeg tror likevel at det finnes litteratur for alle der ute.  Nå skal jeg tøye ut fingrene og lene meg tilbake og vente. Vil min Guro passe inn i noens tanker? Er det noen der ute som vil skrive usynlig tekst mellom linjene mine? Jeg håper det. Om det bare er en, så har jeg rørt et hjerte. En til, og jeg har vekket et minne. Enda en, og jeg fikk tørke en tåre… Egentlig tror jeg ikke at det finnes god og dårlig litteratur. Alle vet vel at et dikt skrevet av en liten pike kan røre noens hjerte, selv om hun ikke bevisst har brukt litterære virkemidler, rim eller rytme.  En rosa sang i en konfirmasjon kan lokke frem et gjenkjennende smil. Jeg tror til og med bystyrepapirer kan fenge om en er rett person.  En anmelder i en avis er en person. Kanskje jeg er heldig og personen kjenner seg igjen i det jeg skriver. Sjansen for at den ene kritikeren liker alle bøker han får tilsendt er minimal. Min Romeo ser slik ut… I går meldte angsten seg da jeg skulle legge meg. Hjelp! Boken er brukket. Jeg kan ikke fikse mer. Tenk om, tenk hvis… Så kom jeg å tenke på de personene som har lest boken min. Tidligere eksemplarer av manus. Mer uferdige versjoner. De likte den. En mannlig fotballspiller på 29, en voksen kvinne på over 60, en litt mindre voksen kvinne midt i 30-årene og en jente på 15.  Jeg prøvde å overbevise meg om at dette måtte gå bra. De representerer jo nesten folket på lik linje med representantene på Stortinget. Jeg snakket med min mann som har lest boken minst fire ganger. Livredd. FOR HVA? Anne B. Ragde fortalte på tv en kveld at hun hadde opplevd å få en bok i retur fra en leser, hvor absolutt all tekst hadde blitt overstrøket med svart tusj. Til og med ISBN-nummeret. Det kan jo ikke bli verre enn det, tenkte jeg. Eller kan det? Eller kanskje han her. Han gjør mer for meg enn å ligge på kne med gitaren, selv om han fikser det også… Er det slik at jeg er alene i verden om å gjøre noe så skummelt som å gi ut en bok. Hvordan følte J. K. Rowlings seg da hun etter avslag fra alle, takket ja til et lite forlag som ingen hadde hørt om før. Hun fant sine lesere. Jeg finner sikkert mine.  (Hadde forresten vært gøy med like mange,  men min bok er ikke like magisk og overnaturlig, og den har ikke seks nye fortellinger som liksom ligger i  hodet mitt og bobler og venter. ) «Agenten min», min rare og pågangsmodige Romeo, styker meg over håret, og sier at det går nok bra. Hva er jeg redd for? tenker jeg, før jeg til slutt sovner.  At noen ikke skal like boken min? Hvem er noen?  Hvem er jeg redd for?  So What? Jeg har skrevet EN HEL ROMAN… Ikke verst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon I BOKA «Usynlig mann» forteller Ralph Ellison om en ruvende og autoritær lærerskikkelse, og skriver: «Enten vi likte ham eller ikke, var han alltid i tankene våre. Det var hemmeligheten bak hans lederskap». De siste fem årene har jeg - nesten som en skolegutt - vært intenst opptatt av en mann som klarte å iføre seg en usynlighetskappe. Lik en elskende har jeg forsøkt å lese tankene og følelsene til Osama bin Laden. JEG HAR STUDERT fotografier av de lange, slanke fingrene og de bønnfallende øynene hans. Jeg har forsøkt å tenke ut hva det er han ønsker og hva han har behov for. Jeg har vært opptatt av helsen hans - på ett tidspunkt trodde jeg til og med at han kunne være død - og jeg har fordypet meg i ryktene (sannsynligvis grunnløse) om nyredialysen hans og det kanskje aortatruende Marfans syndrom (noe som er mer sannsynlig, og en lidelse han kanskje har til felles med Abraham Lincoln) elsker t-skjorten jeg har med bildet av ham på, kjøpt i en fiendtlig og ekkel basar på grensen mellom Pakistan og Afghanistan på den tiden amerikanske krigsfly satte sitt merke på landskapet rundt Tora Bora. Rent hat kan være sterkere og kvassere enn kjærlighet. Når folk lettmunnet snakker om «de andre», forakter jeg denne lemfeldigheten med ord, men jeg skjønner hva de mener. For meg er Osama bin Laden «den andre». Han er en fiende av alt jeg elsker og symbolet på alt jeg hater. Jeg orker ikke tanken på ikke å være til stede for å se uttrykket i ansiktet hans når han dør en smertefull, ydmykende og nederlagets død og se ham tømme hele det bitre skammens beger. JEG BARE TULLER. Det er en skam at en velvoksen, sivilisert og mektig nasjon som USA får panikkanfall av skrømtet av en slik demon. Osama bin Laden er den mest overvurderte narsissistiske kjeltringen gjennom tidene, og ikke engang så fascinerende som en Charles Manson. Koran-bablingen hans er fablingen til en klovn. Når det ble snakk om virkelig kamp, kastet han martyriets krone til side og stakk. Han er det bortskjemte eller muligens forsømte barnet til et vulgærrikt dynasti, og ble kjent som leder for en uredelig multinasjonal organisasjon som nå går under det brautende navnet al-Qaida. Han er det hykleriske overhodet for en tredjerangs forbryterfamilie og liker derfor godt å gi ordre om drap fra trygg avstand. Han er en stinkende byll på baken til tarvelige regimer som Saudi-Arabia, Sudan og Pakistan, som han bare har hatt et parasittisk forhold til. Å kalle ham geriljakriger eller opprører er en fornærmelse mot det motet folkehelter tidligere har vist i historien. De fleste av ofrene hans har vært muslimer, og rallingen mot alle kristne, alle jøder, alle hinduer og alle tilhengere av sekularisering vil til slutt dømme ham til irrelevans og nederlag, så vel som til vanære. VI GJØR BIN LADEN en tjeneste ved febrilt å spekulere i hvor han befinner seg. Mystikken rundt ham bør svekkes, ikke forsterkes, av det faktum at han har blitt en rømling. Det er ergerlig at han ble klekket ut innenfor, og ikke utenfor, forsvarsverket til det som skulle være våre allierte, og at han ennå nyter godt av en slags beskyttelse fra høye kretser i Saudi-Arabia og konfrontasjonen med jihad var ikke til å unngå verken med eller uten ham. Hvis han nå skulle bli tatt til fange av amerikanske styrker ville jeg foretrukket å se ham dømt til å sone på livstid i en liten by i Alaska eller i Montana eller nord i staten New York eller ute på landsbygda i Virginia, med en kortbølgeradio til å holde prekenene sine på - var det bare ikke for behovet for å yte alle ofrene etter 11. september 2001 rettferdighet - i tillegg til de ansatte på FN-hovedkvarteret i Bagdad, australierne på Bali og de spanske pendlerne i Madrid. Vi ville raskt lære, slik vi gjorde med den patetiske Zakarias Moussaoui, å overvinne vår frykt for slike galninger. JEG HAR IBLANT tillatt meg å gjøre en urovekkende refleksjon. Tenk om han faktisk gjorde oss en tjeneste 11. september 2001? Det er en forferdelig tanke, men vi må forholde oss til til da var konspirasjonen mellom Taliban og de pakistanske myndighetene ikke engang skjult, men en varm og ubekymret sammensvergelse. Det var til og med al-Qaida-sympatisører i Pakistans atomvåpenprogram. Overalt ellers i verden fikk islamistiske krefter i det stille innpass - i land fra Nederland til Indonesia. Men for fem år siden ble komplottet avslørt, masken revet av, og antistoffer begynte å produseres i våre det nå enn er bin Laden sniker seg rundt og gjør de stadig sprøere opptakene sine, kan det umulig være der han drømte om å være da han fniste ved synet av mennesker som hoppet i døden med klær og hår i flammer. Og uansett hvor han skulle befinne seg geografisk, befinner han seg tidsmessig på 600-tallet. La oss ikke glemme den fordelen vi har. Mye avhenger av evnen vår til å beseire en ideologi som åpent og triumferende hyller døden fremfor livet. Dette er like mye et kulturelt som et militær prosjekt. Og det gir oss en sterk forpliktelse. Ingen overilt eller grusom handling må utføres i livets tjeneste i kamp mot døden. Vi må ikke oppføre oss som om vi var redde for dette fordervede mennesket, fordi frykt er panikkens og de «ekstreme tiltaks» vugge. VÅRE FORBRYTELSER og feil vansirer oss, mens hans forbrytelser og feil er hans signaturer. I motsetning til ham har vi imidlertid ikke hastverk, fordi det er umulig å vende tilbake til 600-tallet og fordi vi utvilsomt vil seire over menneskene som er inkarnasjonen av denne tiden. FAKTA Christopher Hitchens Født i 1949 i Portsmouth, England. Studerte filosofi, politikk og økonomi ved Balliol College, Oxford. Bosatt i Washington og har i ei årrekke vært bidragsyter til aviser og magasiner som The Nation, Vanity Fair og Slate, i tillegg til ei rekke andre publikasjoner. Hitchens kom i fjor på femte plass på lista over verdens viktigste intellektuelle, satt sammen av tidsskriftene Foreign Policy og Prospect. Hitchens bokutgivelser inkluderer Letters to a young Contrarian (2001) The Missionary Position (1997, om Mor Teresa) og essaysamlinger som Love, Poverty and War fra 2004. Lik Dagbladet Kultur på Facebook.

Omslagsbilde: Tove Jansson Nesten hver gang leg leser en av Tove Janssons bøker, er jeg overbevist om at akkurat den boken er den aller beste. Om jeg leser “ Trollvinter ” syns jeg at den er den beste. Om jeg leser “ Sommerboken ” syns jeg at den er den absolutt beste. Og denne gangen leste jeg “ Den usynlige barnet og andre fortellinger “, og selvfølgelig er jeg nå forelsket i den. Det er faktisk ganske logisk at det er nettopp denne Mummi-boken som er den aller beste, fordi “Den usynlige barnet”, er en novellesamling og Tove Jansson er spesielt genial når det kommer til å skrive noveller. “ Den nest minste Homsen krøp langs gjerdet. Rett som det var, lå han helt stille og kikket på fienden mellom sprinklene, så krøp han videre igjen. ” Siden jeg var barn, har jeg elsket ” En nifs historie ” og fortsatt syntes jeg at den er den beste av disse novellene. En skremmende historie om den nest minste homsen, som har en veldig irriterende lillebror og en veldig vill fantasiverden. I denne novellen blir det spesielt tydelig hvor flink Jansson var å skrive om barn og for barn. “ To spioner suste ned over dem tvers over ertesengene, men Homsen skyndte seg å drepe dem. ” Hvis du ikke visste hvem forfatteren er, og om “homsene” i historien hadde erstattes med vanlige navn, ville det ta ganske lang tid før leseren til å forstå hva historien egentlig handler om. ”Hør her, ” sa lillebror oppe ved grøftekanten. ”Jeg vil hjem. ” ”Du kommer aldri mer hjem, ” sa broren dystert. ”Bena dine kommer til å blekne på prærien og pappa og mamma kommer til å gråte til de drukner og det blir ingenting igjen i det hele tatt, og siden hyler hyenene over alt sammen. ” Tove Jansson hadde evnen til å skrive forferdelig historier. Akkurat sånne type forferdelige historier som gjorde stort inntrykk i min barndom. Janssons verden vrimler foreldreløse barn, spøkelser og sump-slanger. Du lever hele tiden på grensen av hva er sant og hva er fantasien, og det som skapt i fantasien kan når som helt blir levende. ”Her går den store spøkelsesvognen sent på natt med svære tunge hjul. En kan høre den rulle langt borte, men man vet ikke hvem som kjører den…” ”Å nei! ” utbrøt Homsen og med ett frøs han. Han ble plutslig redd, fra maven og oppover. Bare for en liten stund siden fantes det ingen vogn, ingen hadde noensinne hørt om den. Så tenkte han den, og straks var den der. Etsteds, langt bort, og ventet bare på at det skulle bli mørkt så den kunne komme rullende. ” Men akkurat når alt begynner å være altfor forferdelige, og sump-slanger og levende sopp nesten spiser deg, da kommer Homsens far og tar den nest minste homsen hjem for å spise dessert. Det er akkurat denne balansen mellom skrekk og komfort som gjør Janssons barnebøker så mektige og viktige. En annen flott novelle i boken er “ Hemulen som elsket stillheten “. Jeg kommer selv fra en veldig stor familie, og derfor var det veldig lett å identifisere meg med denne hemulen: “Han hadde en forferdelig stor familie, en mengde svære, bråkete, pratsomme hemuler som dunket hverandre i ryggen og rullet ut kolossale latterbrøl. ” Hemulen selv vil bare pensjonere seg og trekke seg tilbake i sitt eget selskap. ”Blir jeg ikke gammel snart? ” spurte Hemulen en dag ved middagsbordet. ”Gammel? Du? ” ropte hans onkel muntert. ”Ikke på lenge. Ta deg sammen, en er ikke eldre enn en kjenner seg. ” ”Men jeg kjenner meg forferdelig gammel”, sa Hemulen forhåpingsfullt. ”Sludder og vår, ” sa onkelen. ”I kveld skal vi ha fyrverkeri å kvikke oss opp med, og hornorkesteret skal spille helt til solen står opp. ” Til slutt klarer Hemulen å overbevise slektningene sine at han ønsker ensomhet og de donerer bestemors gamle stille parken til han. Ikke en gang der finner Hemulen ensomhet, men han finner i hvert fall stillheten. Jeg syns denne Hemulen-novellen er veldig liknende en annen novelle Jansson har skrevet for voksne. I “ Resa med lätt bagage ” -novellen møter vi en eldre mann som vil reise alene, uten forpliktelser. Han vil ikke reise med mange ting og han vil ikke bli kjent med folk. Men ganske snart blir det klart at han ikke klarer en slik uavhengighet. Etter hvert blir han interessert i de andre passasjerene og ender opp (første motvillig) med å lytte til deres historier. Etter hvert blir han rørt av historier og begynner å ta ansvar for de andre. Noe sånt skjer også med denne Hemulen. Han ønsker å kvitte seg med de støyende slektninger, dem som alltid vil noe, og som alltid inviterer ham steder for å sosialisere og ha det gøy, men når Hemulen får en sjanse til å leve i ensomhet klarer han ikke å ignorere og glemme de andre. Heldigvis lærer Hemulen i hvert fall å sette grenser. For å gjøre små homser lykkelige, bygger Hemulen en fornøyelsespark i sin hage, men døper den til “stillhetens park” hvor det er lov a ha det gøy, men ikke lage støy. Vel, kanskje litt latter og nynne. Jeg ble veldig rørt av denne Hemul-novellen. På grunn av alt jeg har lest om Tove Jansson tror jeg at hun må ha av og til følt seg som denne hemulen. Jansson hadde en stor behov for fred og ro, men for den verdensberømte forfatteren var det ikke lett å finne fred. (Om dette skriver hun også i “ Den ærlige bedrageren “. Disse temaene har jeg også selv tenkte mye i de siste årene. Hvordan finne en balanse mellom ensomhet og sosialisering? Hvordan sette grenser uten å fornærme? Jeg elsker den store og sprø familien min, men det er ikke alltid bare enkelt at de er så mange. Mine 3 søstrer og 5 brødrer er en stor gruppe bråkete og pratsomme hemuler og akkurat som Hemulen har jeg også lært å leve med dem. Som Hemulen endelig sukker: “ Å, så glad jeg er i slektningene mine. Og nå behøver jeg ikke engang å tenke på dem mer. ” Jeg kunne skrevet mye om alle novellene i “Det usynlige barnet”, men jeg ønsker å nevne bare en til. Novellen “ Cedric ” er en liten viktig perle. Historien forteller om Snusmumrikkens mors tante, som drømte om å reise til Amazonfloden, men som i løpet av årene, glemte drømmen sin og endte opp å samle vakre ting rundt seg isteden. En klok og morsom historie, som jeg anbefaler alle å lese! Illustrasjon: Tove Jansson Boka er kjøpt. Oversatt av  Gunnel Malmström. Boka kom ut i Finland 1962, i Norge 1963 av H. Aschehoug & Co. Original tittelen “ Det osynliga barnet och andra berättelser ”.

Jeg sitter og er ung, bare 27, utenfor en gammel manns rom. Døra står på gløtt. Herr Lorentzen er gammel, syk og døv, og jeg sitter her for å hindre at han står opp på egenhånd. Jeg har, i åtte timer en natt til søndag, ansvar for hans brukne lårhals og for å trenge gjennom demensen når han våkner og tror det er morgen. Han har et gammelt bilde av en ung og nygift kvinne på veggen. Jeg vet ikke om hun lever, og det gjør sannsynligvis ikke han heller. Den litt ujevne, nesten trassige pusten hans gir meg følelsen av håp og skam på en gang. Håp, fordi jeg er ung. Skam, fordi jeg så ofte har vært gammel nok til å vite bedre, til å vite at livet ikke må sløses bort. I forrige uke våknet jeg på en madrass på et kjøkken i Halden, fortsatt mett etter gårsdagens hvitløk krydret med kylling, slik min venn liker å lage den. Den aller første vårsolen skinte på veggen, og det var vidunderlig underlig å for en gangs skyld kjenne seg som et normalt menneske. Jeg gjorde det alle normale mennesker burde gjøre på en fridag: jeg sto opp og la meg på sofaen. Kontrasten var til å skjære seg på. Forskjellen mellom denne morgenen og timelange angstanfall, månedslange selvmordstanker, måltider spist i ren nødvendighet, og den nesten fysiske følelsen av at hjernen revner, er stor nok til at de fleste kan oppholde seg i dette mellomrommet et helt liv og dø med tilfredshet og uten anger. Jeg kjente en ro og et sug i magen, som om jeg hadde tatt heisen fra øst til vest, fra å dagdrømme til å si; dette ER livet, når man står til anklene i skitne tallerkner og annen oppvask. Og ikke bare oppvask – fremtiden bringer regninger, reparasjoner, søknader, Jesus, tegnspråk og forsovelser, for å nevne noe. Og innimellom kommer jeg til å le meg halvt ihjel i pur lykke, og jeg ser ikke bort fra at jeg noen morgener vil bli vekket av et kyss, og senere på kvelden servere den samme munnen hjemmelagde pannekaker og etterpå se henne sove. Og så kan vi, eller jeg alene, stå opp og betale regninger igjen. Det er mye som skal gjøres. Det blir ikke lett. Jeg har opplevd å være så sår og bedratt at jeg heller ville hatt nyrestein uten morfin, også etter at jeg nylig bestemte meg for å prøve å leve. Og jeg vet det vil skje igjen. Men jeg er her. Jeg flykter ikke lenger. Jeg er ikke naiv nok til å si at ingenting vil stoppe meg. Det er umulig å slå fast at jeg vil klare meg. Jeg har bare bestemt meg for å prøve, og det er en seier i seg selv, for livet er en krysning av maraton og Ludo som jeg har gjort mitt beste for å ikke delta i. Jeg har vist fram meldingsboka mi hvor det står at jeg er syk og ikke kan bli med, og mange av underskriftene har vært falske. Herr Lorentzen kommer kanskje ikke til å leve så mye lenger. Kanskje ikke jeg heller. Kanskje jeg dør før jeg blir gammel og eventuelt dement nok til å glemme om livet mitt var godt eller dårlig. Men planen er altså å leve før jeg dør. Det er allerede så mange medlemmer i den usynlige komitéen som bestemmer over livet mitt, at jeg like godt melder inn meg selv. Velkommen skal jeg være. Bildet er laget av Kristen Hassenfeld.

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) Den usynlige mann orig. The Invisible Man Forfatter(e) Herbert George Wells Språk Engelsk Sjanger Science fiction-roman Utgitt 1897 Forlag Tiden Norsk Forlag Oversetter(e) Per Malde (1986) Sider 175 ISBN 82-10-02799-9 Den usynlige mann ( engelsk The Invisible Man) er en roman av den engelske forfatteren Herbert George Wells som regnes som en av de store science fiction -klassikerne fra 1800-tallet. Romanen blir ofte forvekslet med Ralph Ellisons Usynlig mann fra 1952. Den usynlige mann som inspirasjonskilde [ rediger, rediger kilde] «Den usynlige mann» har siden den ble utgitt 1897 vært en inspirasjonskilde innenfor andre kunstformer. Innenfor musikken har band som Queen, Helloween og Dance with a Stranger gitt ut en sang kalt The Invisible Man. Alan Moore og Kevin O'Neill har gitt ut tegneserierien The League of Extraordinary Gentlemen, der den usynlige mannen er en av hovedpersonene sammen med blant annet kaptein Nemo ( En verdensomseiling under havet og Den hemmelighetsfulle øya) og Sherlock Holmes. Romanen har i tillegg blitt filmet i 1933 og 1984 foruten at det også ble laget en filmversjon av The League of Extraordinary Gentlemen, og den usynlige mannen dukker dessuten opp i en parodiscene i filmen Amazon Women on the Moon. Handling [ rediger, rediger kilde] En kald februardag dukker det plutselig opp en underlig gjest på vertshuset Vognen og hestene i landsbyen Iping. Han går merkelig kledd, er sur hele tiden og avskyr lyset som han beskytter seg mot med bandasjert ansikt. Mer underlig virker bagasjen hans som inneholder bl. a. diverse kjemikaler og bøker som er helt uforståelige for landsbybeboerne. En dag blir den underlige mannens identitet og store hemmelighet avslørt. Det viser seg at mannen er en forsker som har gjort seg selv usynlig. Nå skal han bruke denne egenskapen til å oppnå personlige fordeler. Tolkning [ rediger, rediger kilde] «Den usynlige mann» blir ofte tolket som en kritikk og en skepsis mot utviklingen av det moderne samfunn, noe Wells ikke var alene om. Allerede 80 år tidligere hadde Mary Shelley tatt opp denne skepsisen gjennom romanen Frankenstein. Wells videreutviklet denne skepsisen til å spørre seg hvor langt kan de som kaller seg forskere, som skal forske til fellesskapets beste, kan gå før samfunnet må nedlegge veto for å beskytte seg mot den «farlige» utviklingen og dens konsekvenser. I Norge [ rediger, rediger kilde] I Norge ble romanen utgitt første gang i 1901 i E. L. Mengshoels oversettelse under tittelen Den usynlige Mand: en sælsom Roman. Romanen ble nyoversatt i 1986 på Tiden Norsk Forlag i Per Maldes oversettelse under tittelen Den usynlige mann.

Claude Rains makes his (largely unseen) big screen debut in this adaptation of H. G. Wells' classic novel, directed by horrormeister James Whale. When a bandaged stranger arrives in the English village of Ipping, taking rooms at the inn, he soon arouses the interest of the inquisitive locals. Angered that he is not allowed to conduct his 'experiments' in peace, the stranger finally reveals his secret to the villagers, unwrapping his facial bindings to reveal. nothing. He is a scientist who has rendered himself invisible, and is now becoming a megalomaniac through the drugs he works with. Not satisfied with playing pranks on the locals, the invisible man's actions now begin to take a murderous turn.

Foto: Lars Myhren Holand Jakten på en død manns liv. Det er det Bernt Jakob Oksnes skriver om i reportasjen som denne uken vant Den store journalistprisen. En historie til ettertanke. Refs til kommunen, men først og fremst en stillferdig historie om en ensom manns liv og død. Bruk noen minutter på denne. Anbefales! Les den her: «Den usynlige». Forfatter etternavn, fornavn Abercrombie, Joe Adams, Richard Adichie, Chimamanda Ngozi Aisato, Lisa Alcott, Louisa May Anwar, Kamal Amundsen, Torbjørn Øverland Arudpragasam, Anuk Atkinson. Kate Atwood, Margaret Austen, Jane Avallone, Silvia Aveyard, Victoria Aw, Tash Backman, Fredrik Barnes, Julian Beatty, Paul Beckett, Chris Bill, Frank tittel Best Served Cold Watership Down Americanah Fugl Little Women ( Little Wifes) Krig er gøy Bian Shen The Story of a Brief Marriage Life After Life The Handmaid's Tale The Heart Goes Last Northanger Abbey Stål Red Queen Five star billionaire En mann ved navn Ove The Sense of an Ending The Only Story The Sellout Dark Eden (Dark Eden 1) Mother of Eden (Dark Eden 2) Daughter of Eden (Dark Eden 3) Crimes in Southern Indiana: Stories karakter C B A D Boffa, Alessandro Boo, Katherine Boyd, Hilary Du er et dyr Viskovitsj Bak den vakre fasaden Torsdager i parken X Bukowski, Charles Bulawayo, NoViolet Burton, Jessie Burnet, Graham Macrae Cain, Susan Catton, Eleanor Card, Orson Scott Carter, Angela Chase, Emma Chbosky, Stephen Christie, Agatha Clegg, Bill Cline, Ernest Cunningham, Michael Ham on Rye We need new names Miniatyrmakeren His Bloody Project Quiet - The Power of Introverts... The Luminaries Enders Spill  (Enders Game #1) Speaker for the Dead (Enders Game #2) The Bloody Chamber and other stories New York Bekjennelser (Tangled #1) The Perks of Being a Wallflower And Then There Were None Did You Ever Have a Family Ready Player One The Hours (Timene) Cusk, Rachel Collins, Suzanne Outline The Hunger Games (trilogien) Crace, Jim Dahlquist, Gordon Donoghue, Emma Duras, Marguerite Diaz, Junot Dickens, Charles Diffenbaugh, Vanessa Egan, Jennifer Eggers, Dave Eia, Harald Ellis, Bret Easton Eng, Tan Twan Enright, Anne Eugenides, Jeffrey Harvest The Different Girl Room Frog Music The Lover This is how you lose her Our Mutual Friend The Language of Flowers Black Box a Visit From the Goon Squad Manhattan Beach The Circle Brille Imperial Bedrooms The Garden of Evening Mists The Green Road The Marriage Plot Faber, Michel Faldbakken, Mathias Ferrante, Elena Ferris, Joshua Flanagan, Richard Flynn, Gillian Fiksdal, Baard Fitzgerald, Francis Scott Forney, Ellen The Book of Strange New Things Unfun My Frilliant Friend (book #1) The Story of a New Name (book #2) Those Who Leave and Those Who Stay ( 3) The Story of the Lost Child (book #4) The Lost Daughter To Rise Again at a Decent Hour The Narrow Road to the Deep North Gone Girl (Flink Pike) Sharp Objects Dark Places (Mørke rom) Kvinnelige gründere forteller The Great Gatsby Marbles - Mania, depression, Michelangelo... Fowler, Karen Joy Fragoso, Margaux We are all Completely Beside Ourselves Tiger, Tiger Franzen, Jonathan Fridlund, Emily Frobenius, Nikolaj Gaiman, Neil Glukhovsky, Dmitry Golding, William Freedom Purity History of Wolves Mørke Grener The Sleeper and The Spindle Havet ved enden av veien Metro 2033 Lord of the Flies Green, John Gremillon, Helene Groff, Lauren The Fault in our Stars Den Fortrolige Fates and Furies Haddon, Mark Hale, Benjamin Hamilton, Rebecca Hamid, Mohsin Hamsun, Knut Harris, Eve Harsem, Anne-Britt Harstad, Johan The curious incident with the dog... The Evolution of Bruno Littlemore The Forever Girl: Sophia's journey (Bok 1) How to get filthy rich in rising Asia Victoria The Marrying of Chani Kaufman Mammas Svik Darlah Hässelby Ambulanse Hawkins, Paula Healy, Emma Hemingway, Ernest The Girl on the Train Elizabeth is missing The Old man and the Sea Hemmingson, Nina Jeg er Kjæresten din nå Hoffman, Alice The Dovekeepers Holmes, Lauren Honeyman, Gail Howey, Hugh Hosseini, Khaled Hustvedt, Siri Huxley, Aldous Barbera the Slut and Other People Eleanor Oliphant is Completely Fine Wool Omnibus (Silo series #1) Tusen Strålende Soler The Blazing World Brave New World Ibrahim, Laila Idling, Petter Frøberg Ishiguro, Kauzo Isaksen, Torbjørn Røe Ivey, Eowyn Isakstuen, Monika Jacobsen, Frithjof Jacobsen, Roy Jacobson, Howard James, Erika Leonard James, Marlon Jergovic, Miljenko Johnsen, Sara Johnson, Adam Johnson, Boris Jonasson, Jonas Joyce, Rachel Kang, Han Kesey, Ken Yellow Crocus Pol Pots Smil The Buried Giant Den Onde Sirkelen: Om å falle utenfor... The Snow Child Vær Snill Med Dyrene Prosjekt Statsminister, Erna Solberg De Usynlige J Fifty Shades of Grey A Brief History of Seven Killings Sarajevo Marlboro Uskyld (filmmanus) Barnehjemsbestyrerens Sønn The Churchill Factor Hundreåringen som klatret ut gjennom. Harold Frys utrolige pilegrimsreise The Vegetarian One flew over the cuckoos' nest (gjøkeredet) Kehlmann, Daniel Kelman, Stephen Kent, Hannah Kerman, Piper Kibler, Julie King, Stephen King, Stephen and Owen Kingsnorth, Paul Knausgård, Karl Ove Kyung-Sook, Shin F Pigeon English Burial Rites Orange is the New Black Kom hjem The Long Walk Under the Dome Sleeping Beauties The Wake Ute av Verden Ta vare på mamma Lahari, Jhumpa Lalami, Laila Lang, Maria (Dagmar Lange) Larsson, Stieg The Lowland The Moor's Account Mord på Kirkegården Menn som hater kvinner Le Carre, John Lee, Harper Lerner, Ben Levy, Deborah Lindberg, Victoria The Constant Gardener To Kill a Mockingbird 10:04 Swimming Home Hot Milk Verdens viktigste begivenhet Lindqvist, John Ajvide Lockhart, Emily Loureiro, Manel Lowry, Lois Lynch, Scott Løwengrip, Isabella Macdonald, Helen MacLeod, Alison Mandel, Emily St. John Mantel, Hilary Handling the Undead We were Liars Apocalypse Z The Giver The Lies of Locke Lamora (GB #1) Economista H is for Hawk Unexploded Station Eleven Bring up the bodies (Falkejakt) Maroh, Julie Martell, Yann The Assassination of Margaret Thatcher Blå er den varmeste fargen Life of Pi Martin, George R. R. a Game of Thrones: A song of ice and fire Max, D. T McBride, Eimear McCullers, Carson McEvan, Ian McCarthy, Tom McQuestion, Karen Every love story is a ghost story: DFW a Girl is a Half-formed Thing The Heart is a Lonely Hunter Black Dogs Satin Island The long way home E Mendelson, Charlotte Meyer, Stephanie Mistry, Rohinton Mitchell, David Mohsin, Hamid Moore, Allan og Dave Gibbons Moore, Alison Almost English The Host The Chemist A Fine Balance (Balansekunst) The Bone Clocks Exit West Watchmen The Lighthouse Morrison, Toni Morton, Kate Mosfegh, Ottessa Moyes, Jojo God Help the Child Tilbake til Riverton Eileen Me before you Mozley, Fiona Mukherjee, Neel Murakami, Haruki Elmet The Lives of Others After Dark Murakami, Ryu Myhre, Linnea Mytting,  Lars 1Q84 (bok 1, 2 og 3) Sputnik Sweetheart Fargeløse Tsukuru Tazaki... I misosuppen Evig Søndag Svøm med dem som drukner Nabokov, Vladimir Nemirovsky, Irene Neuvel, Sylvain Ng, Celeste Nin, Anaïs Lolita Suite Francaise (Storm i juni) Sleeping Giants (Themis Files #1) Waking Gods (Themis Files #2) Little Fires Everywhere The Delta of Venus (venusdeltaet) Nygårdshaug, Gert Mengele Zoo Obioma, Chigozie O'Hagan, Andrew Offill, Jenny Orwell, George Ozeki, Ruth The Fishermen The Illuminations Dept. of Speculation nittenåttifire  (1984) Animal Farm A tale for the time being Palahniuk, Chuck Choke Pamuk, Orhan Plath, Sylvia Haunted Lullaby Survivor Damned Mitt navn er Karmosin The Bell Jar Rand, Ayn the Fountainhead Ratner, Vaddey Ravatn, Agnes Rees, Anushka Roberts, Gregory David Robinson, Marilynne Roffey, Monique Roth, Veronica Roy, Anuradha Rowley, Steven Rowling, J. K Riggs, Ransom Ryan, Donal Atlas Shrugged Anthem I skyggen av banyantreet Fugletribunalet The Curated Closet + workbook Shantaram Lila (Gilead #3) House of Ashes Divergent Sleeping on Jupiter Lily and the Octopus Harry Potter and the Sorcerer's Stone (1) Harry Potter and the Chamber of Secrets (2) Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (3) Miss Peregrine's Home for Peculiar Children Hollow City (Miss Peregrine's II) The Spinning Heart Sahota, Sunjeev Safran Foer, Jonathan Sandberg, Sheryl Saunders, George Schneider, J. A Schirach, Ferdinand, von Self, Will Semple, Maria Setterfield, Diane The Year of the Runaways Extremely loud and incredibly Close Lean In Lincoln in the Bardo Embryo Collini-saken Umbrella Where'd you go Bernadette? This One is Mine The thirteenth tale Shannon, Samantha Sharma, Akhil Simonsen, Frøydis Sollid Skomsvold, Kjersti Annesdatter Smaill, Anna Smith, Ali Spiegelman, Art Stockett, Kathryn Stokke-Bakken, Mari Stridsberg, Sara Strindberg, August Svendsen, Lars Fr. H Svingen, A og H. Uri Swan, Karen Szalay, David Tallent, Gabriel Tartt, Donna Taylor, Laini Thayil, Jeet The Bone Season: Drømmegjengeren Family life Hver morgen kryper jeg opp av havet Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg The Chimes The Accidental How to be Both Autumn (Sesonal #1) Winter (Sesonal #2) Maus (The Complete Maus) The Help Nesten for Alvorlig Darling River Drømmefakultetet Det røde rommet Arbeidets Filosofi Din vakre jævel Bringebærpiken All That Man Is My Absolute Darling The Goldfinch Daughter of Smoke and Bone Narcopolis Thien, Madeleine Thier, Aron Toews, Miriam Tolstoy, Leo Torres, Justin Toibin, Colm Toole, John Kennedy Tyler, Anne Do Not Say We Have Nothing The Ghost Apple All My Puny Sorrows War and Peace (Krig og Fred) We the Animals The testament of Mary Nora Webster A confederacy of dunces A Spool of Blue Thread Uri, Helene De beste blant oss Kjerringer Honningtunger Viken, G. I og I. J Sæterbakk Wallace, David Foster Magnhild The Pale King Wassmo, Herbjørg Watson, SJ Whitehead, Colson Wiese, Jan Williams, Roger Yates, Richard Yanagihara, Hanya Østby, Hilde Disse øyeblikk Before I go to sleep The Underground Railroad Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede The Metamorphosis of Prime Intellect Revolutionary Road The People in the Trees A Little Life Leksikon om Lengsel B.

H. G. Wells Født Herbert George Wells 21. september 1866 [1] 2] 3] 4] Bromley [5] Død 13. august 1946 [1] 2] 3] 4] 79 år) London [5] Ektefelle Amy Catherine Robbins ( 1895 – 1927) Rebecca West Partner(e) Amber Reeves Far Joseph Wells Barn Anthony West, George Philip Wells Utdannet ved Royal College of Science, Den keiserlige skole for rettslære i St. Petersburg, University of London Beskjeftigelse 6 oppføringer Skribent, historiker, journalist, Idist, science fiction-forfatter, romanforfatter Parti Labour Party Nasjonalitet Storbritannia Språk Ido, engelsk [6] Utmerkelser Science Fiction and Fantasy Hall of Fame ( 1997) Periode 1800-Tallet Sjanger science fiction Debut Tidsmaskinen (1895) Debuterte 1895 Aktive år 1895 – Viktige verk Tidsmaskinen, Den usynlige mann, Klodenes kamp IMDb IMDb H. Wells på Commons Herbert George «H. » Wells (født 21. september 1866, død 13. august 1946 i London) var en britisk forfatter. Han er kjent for sine fem science fiction -bøker Tidsmaskinen ( 1895) Doktor Moreaus øy ( 1896) Den usynlige mann ( 1897) Klodenes kamp ( 1898) og De første mennesker på månen ( 1901. Han var også en framtredende forfatter i en rekke andre sjangre, blant annet samtidsromaner, historie, politikk og sosiale kommentarer, også lærebøker og regelbøker for krigsspill. Wells er tidvis blitt kalt for «science fiction-litteraturens far», i likhet med Jules Verne og Hugo Gernsback. [7] Wells første spesialiserte utdannelse var i biologi, og hans tenkning innenfor etiske emner skjedde i en darwinistisk sammenheng. [8] Han var også fra svært tidlig av en framtredende og frimodig sosialist, ofte (men ikke alltid, som ved begynnelsen av den første verdenskrig) sympatiserte han pasifismen. Hans senere verker ble i økende grad politisk og didaktisk, og tidvis markerte han på offisielle dokumenter at hans yrke var «journalist». [9] De fleste av hans senere romaner var ikke science-fiction, og en del av dem beskrev nedre middelklasseliv, eksempelvis Kipps; The History of Mr Polly, noe som førte at han ble nevnt som en verdig etterfølger av Charles Dickens, 10] men Wells beskrev en utbredt rekke av sosiale samfunnslag og først faktisk som i Tono-Bungay (1909) å komme med en diagnose over det engelske samfunn som en helhet. Privatliv [ rediger, rediger kilde] H. Wells i 1907 ved døren av sitt hus i Sandgate i Kent. I 1891 giftet Wells seg med sin kusine Isabel Mary Wells. Paret ble enig om å skille seg i 1894 da han ble forelsket i en av sine studenter, Amy Catherine Robbins (kalt for Jane) og som han giftet seg med i 1895. [11] Skrøpelig helse tvang ham til Sandgate, i nærheten av Folkestone, hvor han fikk bygd et stor familiehjem, Spade House. Han fikk to sønner med Jane: George Philip (kjent som "Gip" i 1901 (død 1985) og Frank Richard i 1903 (død 1982. Ekteskapet varte fram til hennes død i 1927. Med samtykke fra sin hustru Jane hadde Wells affærer med en rekke kvinner, inkludert Margaret Sanger, en amerikanske aktivist for fødselskontroll og prevensjon, og romanforfatteren Elizabeth von Arnim. [12] I 1909 ble han far til en datter, Anna-Jane, med forfatteren Amber Reeves, 13] viss foreldre, William og Maud Pember Reeves, som han hadde truffet via Fabian Society; og i 1914 fikk han en sønn Anthony West (1914–1987) med romanforfatteren og feministen Rebecca West som var 26 år yngre enn ham. [14] Anthony ble også forfatter. I sin selvbiografi, Experiment in Autobiography (1934) skrev Wells at «Jeg var aldri noen stor erotiker, skjønt jeg har elsket flere mennesker meget dypt. » [15] Forfatterskap [ rediger, rediger kilde] Av hans verker oversatt på norsk, er novellen In the Abyss ( 1896) det populærvitenskapelige verket The Science Of Life ( 1929 -30) i samarbeid med Julian S. Huxley og sin sønn zoologen G. P. Wells, War of the Worlds ( 1898) The Invisible Man ( 1897) og The Time Machine ( 1895. Han var også en produktiv forfatter innen mange andre sjangere. Han skrev blant annet moderne romaner og om emner som historie, politikk og sosiale kommentarer. I The Shape of Things to Come fra 1933 spådde Wells at en «siste krig » ville bryte ut i januar 1940. Årsak til krigsutbruddet var i romanen at en polsk - jødisk forretningsreisende på jernbanestasjonen i Danzig forsøker å rette på sin brukne tannprotese, en gest som en tilstedeværende ung nasjonalsosialist feiltolker som en hånlig gest rettet mot ham som representant for Tyskland. Han skyter derfor ned polakken, og i løpet av to dager er hele Europa involvert i krigen. [16] Wells skrev også en del sakprosa. Hans bestselgende trebinds verk, The Outline of History (1920) startet en helt ny retning av popularisert verdenshistorie. Bøkene fikk en blandet kritisk svar fra flere profesjonelle historikere. Wells gjentok sin disposisjon i 1922 med den mye kortere men mer populære verk, A Short History of the World, og den noe lengre boken The Science of Life (1930) Wells var frittalende sosialistisk og sympatisk til de pasifistiske synspunktene, selv om han støttet den første verdenskrig da den først var kommet i gang, og hans senere verker ble stadig mer politisk og didaktisk. Wells var også et æresmedlem av Imperial College of Science and Technology i Storbritannia. Wells hadde fått diabetes, og han var en av grunnleggerne av det som nå heter Diabetes UK som ble grunnlagt på begynnelsen av 1930-tallet. Dette er en ledende veldedighetsorganisasjon for mennesker som lever med diabetes i Storbritannia. Wells er også blitt navnet på et stort krater som ligger på den andre siden av månen. Mot slutten av den andre verdenskrig oppdaget de allierte styrkene at det tyske SS hadde utarbeidet flere lister over britiske politikere og intellektuelle personer som skulle pågripes umiddelbart etter den tyske invasjonen av England etter Operation Sea Lion som det ikke ble noe av. Navnet H. Wells dukket opp høyt oppe på disse listene. Hans forbrytelse skal ha vært at han var sosialist. Wells i norsk sammenheng [ rediger, rediger kilde] Den norske professoren Ingvald Raknem var Wells-kjenner og utga H. Wells and His Critics (Universitetsforlaget, 1962) I Norge er Wells også kjent for barneboka Tommy og elefanten som utkom i Thorbjørn Egners utvidede versjon i 1958. Referanser [ rediger, rediger kilde] a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, H. Wells, biography/H-G-Wells ^ a b Gemeinsame Normdatei, 17. 2015, 118643266 ^ a b Autorités BnF, 10. 2015, a b Store norske leksikon, H. Wells, H. _G. _Wells ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978) , 28. sep. 2015 ^ Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119290531. ^ Roberts, Adam Charles (2000) The History of Science Fiction: Side 48 i «Science Fiction», Routledge, ISBN 0-415-19204-8. ^ Philmus, Robert M. Hughes, David Y. red. (1975) H. Wells: Early Writings in Science and Science Fiction, Berkeley, Los Angeles, and London: University of California Press, s. 179. ^ Brome, Vincent (1951) H. Wells: A Biography, London, New York, and Toronto: Longmans, Green. ^ Brome, Vincent (1951) H. Wells: A Biography, London, New York, and Toronto: Longmans, Green, s. 99. ^ Batchelor (1985) s. 165 ^ Lynn, Andrea (2001) Shadow Lovers: The Last Affairs of H. Wells. Boulder, CO: Westview. ISBN 978-0-8133-3394-6. s. 10; 14; 47 et sec ^ Drabble, Margaret ( 2005) «A room of her own». The Guardian. ^ Pegasos – A Literature Related Resource Site Arkivert 21. februar 2015 hos Wayback Machine... H(erbert) G(eorge) Wells (1866–1946. ^ Wells, Herbert George (1934) Experiment in Autobiography. Discoveries and Conclusions of a Very Ordinary Brain (Since 1866. ^ Overy, Richard: 1939, forlaget Historie & kultur, Oslo 2009, ISBN 978-82-92870-19-8. 11 Litteratur [ rediger, rediger kilde] Dickson, Lovat (1969) H. Wells: His Turbulent Life & Times. Gilmour, David (2002) The Long Recessional: The Imperial Life of Rudyard Kipling. New York: Farrar, Straus and Giroux, uinnb., ISBN 0-374-18702-9) 2003 (uinnb., ISBN 0-374-52896-9. Gomme, Arnold Wycombe (1921) Mr. Wells as Historian. Glasgow: MacLehose, Jackson, and Co... Gosling, John (2009) Waging the War of the Worlds. Jefferson, North Carolina, McFarland, uinnb., ISBN 0-7864-4105-4. Mauthner, Martin (2007) German Writers in French Exile, 1933–1940, London: Vallentine and Mitchell, ISBN 978-0-85303-540-4. McLean, Steven (2009. The Early Fiction of H. Wells: Fantasies of Science. Palgrave, ISBN 9780230535626. Partington, John S. (2003) Building Cosmopolis: The Political Thought of H. Ashgate, ISBN 978-0754633839. Sherborne. Michael (2010) H. Wells: Another Kind of Life. London: Peter Owen, ISBN 978-0-72061-351-3. West, Anthony (1984) H. Wells: Aspects of a Life. London: Hutchinson. Foot, Michael (1985) H. History of Mr. Doubleday, ISBN 978-1-887178-04-4) Black Swan, ny utg. oktober 1996 (uinnb., ISBN 0-552-99530-4) Eksterne lenker [ rediger, rediger kilde] Tekstsamlinger H. Wells papers ved Universitet i Illinois Verker av H. Wells i Prosjekt Gutenberg, før-1923. Verker av H. Wells hos Prosjekt Gutenberg Australia, etter 1923. Verker av H. Wells hos Internet Archive H. Wells på Internet Speculative Fiction Database A Short History of the World, hos Verk av eller om H. Wells i bibliotekene i ( WorldCatkatalog) Katalog hos Prosjekt Gutenberg Canada Brev, essayer og intervjuer Archive of Wells's BBC broadcasts Filmintervju med H. Wells «Stephen Crane. From an English Standpoint», av Wells, 1900. Rabindranath Tagore: In conversation with H. Rabindranath Tagore og Wells i samtale i Genève i 1930. «Introduction», til W. N. Barbellions The Journal of a Disappointed Man, av Wells, 1919. «Woman and Primitive Culture», av Wells, 1895. Brev, til M. Shiel, av Wells, 1937. New Statesman – In the footsteps of H G Wells hos, H. Wells opprop for en lov om menneskerettigheter. Biografi «Wells, Herbert George» i: Encyclopædia Britannica (11. utg. 1911. Via WikiSource Parrinder, Patrick: «Wells, Herbert George (1866–1946)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; utgave online, januar 2011 H. Wells-biografi hos Science Fiction and Fantasy Hall of Fame Kritiske essayer «An Appreciation of H. Wells», av Mary Austin, 1911. «Socialism and the Family» (1906) av Belfort Bax, Part 1, Part 2. «H. Wells warned us how it would feel to fight a War of the Worlds », av Niall Ferguson, i The Telegraph, 24. juni 2005. «H. Wells's Idea of a World Brain: A Critical Re-assessment», av W. Boyd Rayward, i Journal of the American Society for Information Science 50 (15. mai 1999) s. 557–579 «Mr H. Wells and the Giants», av G. K. Chesterton, fra hans bok Heretics (1908. «The Internet: a world brain? », av Martin Gardner, i Skeptical Inquirer, januar–februar 1999. «Science Fiction: The Shape of Things to Come», av Mark Bould, i The Socialist Review, mai 2005. «Who needs Utopia? A dialogue with my utopian self (with apologies, and thanks, to H. Wells)» (PDF) av Gregory Claeys i Spaces of Utopia: An Electronic Journal, no 1, våren 2006. «When H. Wells Split the Atom: A 1914 Preview of 1945», av Freda Kirchwey, i The Nation, postet 4. september 2003 (opprinnelig i utgaven for 18. august 1945. «Wells, Hitler and the World State», av George Orwell. Først utgitt: Horizon. GB, London. august 1941. «War of the Worldviews», av John J. Miller, i The Wall Street Journal Opinion Journal, 21. juni 2005. «Wells' Autobiography», av John Hart, fra New International, Vol. 2 No. 2, mars 1935, s. 75–76 «History in the Science Fiction of H. Wells», av Patrick Parrinder, Cycnos, 22. 2 (2006. «From the World Brain to the Worldwide Web», av Martin Campbell-Kelly, forelesning ved Gresham College, 9. november 2006. «The Beginning of Wisdom: On Reading H. Wells», av Vivian Gornick, Boston Review, 2007. John Hammond, The Complete List of Short Stories of H. Wells Biografi ved et nettsted som undersøker arven etter The War Of The Worlds «H. Wells Predictions Ring True, 143 Years Later» hos National Geographic.

Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode. Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i lommen. Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter deg, mens han stadig noterer på notisblokken. Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke. Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre noe galt. For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn som følger etter og overvåker oss. Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking. Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre i disse dager. Denne teksten er å anse som Public Domain. Hvis du misliker den overvåkingen Arbeiderpartiet legger opp til med Datalagringsdirektivet kan du kopiere denne teksten, publisere den på din egen blogg og oppfordre andre til å gjøre det samme. Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post.

Nei, vi er ikke sarkastiske. Den nye versjonen av klassikeren The Invisible Man fra 1993 ser ut til å bli en forrykende, psykologisk thriller. Se filmens første – veldig rause – trailer nedenfor. Handlingen følger Cecilia etter at hennes voldelige ekskjæreste har begått selvmord. Mens hun jobber med å få på plass sitt nye liv, mistenker hun at eksen egentlig ikke er død. Men… Ja, usynlig. Stress? Herregud (Universal Pictures) I 2016 ble det annonsert at en reboot var planlagt med Johnny Depp i den usynlige hovedrollen. Men det endte opp med å bli britiske, trolig ikke like dyre Oliver Jackson-Cohen. (Seriene hans Dracula og Emerald City ble kansellert etter sesong 1. ) Den egentlige hovedrollen tilhører dog suverene Elisabeth Moss ( Get Him to the Greek, Mad Men, Us, The Handmaids Tale) som teamer opp med Aldis Hodge (MC Ren fra N. W. A. i Straight Outta Compton) og det 16 år gamle stjerneskuddet Storm Reid (lillesøsteren til Rue i årets beste nye serie Euphoria. Når du sverger på at du ser en usynlig mann, men folk er haters (Universal Pictures) Regissøren Leigh Whannell har kun fjorårets kritikkerroste cyberpunk-horror Upgrade og Insidious: Chapter 3 på sin regi-CV, men han har skrevet alle Insidious -delene og de tre første Saw -filmene. Produsent Jason Blum og hans Blumhouse Productions står bak blant annet Paranormal Activity, Sinister og den Oscar-vinnende gyseren Get Out … Og ikke minst thrilleren The Hunt, som Donald Trump fikk stanset. Første titt på The Invisible Man er heftig, men den 2, 5 minutter lange snutten ser ut til å vise forbløffende mye av filmen. Spoiler-alarm? Se traileren her: PS: Det ødelegger bittelitt hvis du: 1. Husker på at den usynlige mannen er naken. 2. Irriterer deg over at hun ikke bare kaster litt maling på ham. Eller en milk-shake. Premiere i februar. Se også: Karrieren til Transformers -stjernen Megan Fox gikk nedover etter denne filmen: Men den fungerer bedre i 2019 enn i 2009.

Edit Release Dates USA 3 November 1933 (Boston, Massachusetts) 13 November 1933 UK 30 November 1933 (London) Austria 1934 Mexico 10 January 1934 Sweden 5 February 1934 Hungary 12 February 1934 France 2 March 1934 Spain 15 March 1934 Netherlands 30 March 1934 7 May 1934 Italy August 1934 (Venice Film Festival) Turkey 29 October 1934 Slovenia 5 December 1934 Croatia 16 December 1934 Portugal 17 December 1934 29 April 1935 Finland 20 October 1935 Denmark 11 November 1935 1 December 1947 (re-release) West Germany 23 June 1950 12 October 1951 (re-release) Greece 1 November 2004 (DVD premiere) Also Known As (AKA) original title) The Invisible Man Australia (TV title) H. G. Wells' The Invisible Man Der Unsichtbare Austria (reissue title) Brazil O Homem Invisível Bulgaria (Bulgarian title) Canada (English title) Chile El hombre invisible Nevidljivi čovjek Czech Republic Neviditelný muž Den usynlige mand Näkymätön mies Finland (DVD title) L'homme invisible Germany Greece (transliterated title) O aoratos anthropos Ο Αόρατος Ανθρωπος A láthatatlan ember L'uomo invisibile Japan (Japanese title) 透明人間（1933） Netherlands (informal literal title) De onzichtbare man Norway Den usynlige mann Poland Niewidzialny czlowiek Serbia Nevidljivi čovek Slovakia Neviditelný muz Nevidni človek Soviet Union (Russian title) e - Den osynlige mannen Taiwan 隱形人 Turkey (Turkish title) Görünmeyen adam Ukraine - Yugoslavia (Slovenian title) Yugoslavia (Serbian title) Yugoslavia (Croatian title) Nevidljivi čovjek.

I ti år har jeg gått rundt i bergensgatene. Hjemløs, jobbløs, alene. Publisert Publisert 30. desember 2019 Debattinnlegg Les alle sakene om Historier om fattigdom Gjennom en serie debattinnlegg, nyhetsaker og reportasjer har BT satt søkelys på omfanget av fattigdom på Vestlandet. Her er sakene våre. En gang drømte jeg om fremtiden. Om å leve i et trygt land, skape meg et nytt liv. Jeg drømmer ikke lenger. I ti år har jeg vandret rundt i gatene i Bergen sentrum. Som en usynlig mann. Jeg skal ikke være her. Jeg eier ingenting, får ikke lov å arbeide. Er uten seng, penger, rettigheter i Norge. Hver morgen handler alt om å vente på at dagen skal ta slutt. Jeg vokste opp med krig og uro i Palestina. Så venner og slektninger bli skadet og drept. I unge år ble jeg politisk aktiv. Jeg var aldri involvert i terror, men fikk tenner slått ut av israelske soldater med gevær. Jeg ble etterlyst og flyktet for mitt liv. I 2006 kom jeg til Norge som asylsøker. Mens søknaden ble behandlet, fikk jeg midlertidig arbeidstillatelse og jobb på et hotell i Bergen. Jeg hadde et sted å bo. Helt til det endelige avslaget kom to år senere. Norske myndigheter tror ikke at jeg er den jeg sier jeg er, men kan heller ikke sende meg tilbake. Jeg er statsløs og ureturnerbar. Samtidig har jeg ikke lov til å arbeide i Norge og leve som deg. For med avslaget mistet jeg arbeidstillatelsen. Og uten inntekt hadde jeg heller ikke råd til å bo. Jeg ble helt avhengig av velvilje fra venner og kjente. Etter hvert ble frustrasjonen så stor at jeg dro til Finland i april 2009 for å søke asyl der. Jeg ble innlosjert på et asylmottak, men fikk etter kort tid tak i både leilighet og arbeidskontrakt hos en restaurantkjede. I september hentet politiet meg på jobb. En asylsøker kan bare kan søke om opphold i det første landet man kommer til. Slik er Dublin-avtalen. Derfor ble jeg transportert tilbake til Norge. Jeg fikk ikke engang hente de få eiendelene mine, men ble kjørt rett til flyplassen. Nå er det ti år siden jeg kom tilbake til Bergen. Siden har jeg levd på andres barmhjertighet. Av og til henter jeg varer for en kafé og får mat i lønn. SENTRUM: Han flytter seg fra benk til benk i sentrum, sitter en time på hver. Foto: Eirik Brekke Bekjente stikker til meg en hundrelapp nå og da, gir meg et måltid mat, lar meg innimellom sove over. Hos dem får jeg dusje og vaske de få klesplaggene jeg har. Jeg lærte meg norsk ved å lese aviser. Skjedde det for eksempel en ulykke, klippet jeg ut artiklene i BT, BA og VG, oversatte dem til arabisk og sammenlignet tekstene og ordvalget. Jeg presset meg. Når jeg ikke har noe sted å sove, overnatter jeg på Kirkens bymisjons akuttovernatting for fattige tilreisende. På sovesalen sover jeg med ett øye åpent og verdisakene tett inntil kroppen. Er det flere i køen enn det er senger, blir vinnerne kåret ved loddtrekning. Noen netter går jeg ute til det lysner av dag. Som regel er jeg en av de første som går inn dørene til Bergen offentlige bibliotek når lesesalen åpner klokken 08. Der slår jeg i hjel noen timer, varmer meg, leser aviser og låner pc. Så beveger jeg meg mot Torgallmenningen. Flytter meg fra benk til benk, sitter en time på hver. En kvinne som jobber i en butikk der, la merke til at jeg stadig satt utenfor. «Bor du på den benken», spurte hun, og jeg ble ille til mote. Det gikk en god stund før jeg satte meg på den benken igjen. GATELANGS: «Den usynlige mann» har ikke noen fast bolig. Av og til vandrer han hele natten. Foto: Eirik Brekke Også på Galleriet og Kløverhuset flytter jeg meg fra benk til benk oppover i etasjene. Jeg går rundt på Spar Kjøp og Fretex, eller tar gratisbussen til IKEA. Om sommeren, når det er fint vær, legger jeg meg på en gressflekk og hviler der. Jeg er konstant sliten. Alt jeg ønsker meg, er en god natts søvn. Kroppen min tåler ikke dette livet på samme måte som før. Muskulaturen verker, jeg har vondt i ryggen, og hodet er fullt av angst og uro. Jeg får ikke sove. Jeg trenger behandling, men har ikke rett til helsehjelp. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder. Jeg var 32 år da jeg kom til Norge. Nå er jeg 45. En norsk kvinne tilbød seg å gifte seg med meg, men jeg sa nei. Alle har lyst på familie, men jeg vil gifte meg av kjærlighet, ikke for å få opphold. Det ville være respektløst. HVILESTED: Her på biblioteket tilbringer den papirløse mannen mye av dagene. Foto: Eirik Brekke Nå har jeg gått inn i styret i bergensavdelingen for Mennesker i limbo (MIL) en interesseorganisasjon som arbeider for å bedre livssituasjonen for lengeværende papirløse asylsøkere i Norge. For noen av oss er det for farlig å reise tilbake. Andre vil dra tilbake, men landet tar ikke imot personer uten returavtale eller identitetspapirer. Vi kjemper for retten til å jobbe og gå skole, til økonomiske ytelser og helsehjelp. I sommer dro flere av oss til Arendalsuka. Vi sto på stand og orienterte om papirløses livssituasjon. I høst var jeg til stede under rettssaken mot Arne Viste i Oslo tingrett for å vise støtte. Han var tiltalt for å ha ansatt asylsøkere uten lovlig opphold i Norge, og ble dømt til ett års betinget fengsel for å ha hjulpet mennesker som meg. En stor nedtur. Selv om livet mitt er veldig vanskelig, selv om jeg ikke aner hva som venter meg om en time, i morgen eller neste uke, blir jeg i Bergen. Her vil ingen sette meg i fengsel, eller drepe meg. Jeg drar aldri tilbake. Publisert Publisert: 30. desember 2019 19:07 Oppdatert: 3. januar 2020 14:19 Historier om fattigdom Gjennom en serie debattinnlegg, nyhetsaker og reportasjer har BT satt søkelys på omfanget av fattigdom på Vestlandet. Din mening betyr noe I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg.




 

 

 

0 comentarios